Savn

Nu e 2 av 4 juleforestillinger over og i morn reiser æ hjem med juleferie. En av de tingan som får mæ til å mislike å bo i Alta, det e faktisk sånne forestillinger. Det e kveld og alle venner, bekjente og familie e samla opp for å se DÆ synge, eller danse eller tjo og hei. Og når du står å gjør det du ska gjør, vet du at du gjør det for nån, og at nån blir kry opp til øran pga det du gjør. Og når det e slutt får du klemma og ros fra dem som e viktig å få det fra. Det får ikke æ. Derfor blir æ alltid så forferdelig lei mæ når sånne forestillinga e slutt og alle de andre får klemma hos pappan og mamman sin, for da blir æ alltid ståanes og vet ikke kor æ ska gjøre av mæ. Men æ fant ut at det va egnetlig litt positivt. For da innser æ kor mye æ faktisk savner den gode gode familien mi som æ reiser hjem til i morn. O'lykke og jubel. Juleferie blir godt for sinn og kropp.