Du og jeg

Vi er forskjellige du og jeg, Kanskje du sier ja når jeg sier nei, og når jeg er litt glad er du kanskje litt lei, og når jeg er litt lei er det bra med deg, men når du er blitt glad smitter det på meg og da er vi begge det samme!

Du og du og du og du og du og du og jeg!

Æ e så forferdelig glad i dæ

Æ savner dæ

Frustrasjon

Enn at du sa det. Idiot!

My life is average

I dag har vi ikke historie fordi læreren våres e på foredrag om lestadianismen ellerno sånt.
Så æ og Mårtyboy (morten) har vært uberrå og rasa gjennom alle oppgavan som vi skulle gjøre, fordi vi e flinke og pliktoppfyllende elever (les ironi)
Nu ska æ lese på mylifeisaverage.com bare fordi det e underholdning for såre øya, også ska æ lese på averagewizard.com som e enda mer underholdning for såre trollmannsøyne.
gud det her blogginnlegget va average.......

Om kjærlighet

Om kjærlighet - Ole Paus

"Når kjærligheten gjør tegn til deg, så følg han

selv om hans veier er vanskelig og bratte

og når vingene hans folder seg over deg så trykk deg intil han

selv om sverdet han skjuler mellom fjærene kan såre deg

og når han snakker til deg, så tro på han

selv om hans stemme kan knuse dine drømmer slik nordvinden legger havet til øde

for selv når kjærligheten kroner deg

vil han også korsfeste deg"

Søvn og sånt

Når du e skikkelig trøtt og har sove lite på natta, også sover du igjen på dagen så trur æ hjernen din liker å playe tricks med dæ. Med det du drømmer, tidsperspektive, hele greia. Det e rart egentlig. Ofte når æ sover og alarmen min ringer så kan æ skru den av og sovne av også drømme at æ står opp og klær på mæ og drar på skolen, og når æ våkner så skvetter æ til langt opp til taket. og nån gang så kan æ drømme at det e jordskjelv, eller kanskje det va et jordskjelv. Æ e helt sikker på at senga mi rista på onkli!

Løvebakken

Senga rister og æ kjenner æ får ont i magen. Æ flirer og flirer til tåran renner, så flirer æ enda mer. Løvebakken må være det artigste programmet som noen sinne e laga og æ e så glad for at det finnes, for i tunge daga så e det kun det som hjelper. Og æ ler og ler og ler, og til og med når æ ikke ser på det så ler æ, fordi æ tenker på det som e artig. Og æ håper aldri det tar slutt.

"Australia er en del av det britiske sam...?"

"... leie?"

Pernille xD

Nei, fysja meg

Tenk at man kan bli så pessimistisk at man kan finne på å si at man ikke skal smile mer. Det e latterelig det. Fysja meg. Nei, for æ ska ikke slutte å smile, men daga aleina med tankan til min kan få mæ til å si dumme ting ja. Vel, æ vil bare si egentlig, at nu e æ glad. Så da ska æ skrive en liten liste over en del positive ting i live mitt akkurat nuh!

-Huskonserten på onsdag gikk forrykende bra, og æ kosa mæ gløgg i hjel med å synge man inside my head, va litt skumlere med one of us, men vi naila den.

- Klærne mine kom i dag og æ fikk til og med en ekstra jakke som va veldig stor, veldig veldig veldig stor. Så stor at det kjennes ut som æ svømmer i den, men æ trur æ vil trives med å svømme i den, for den va god. Kjolen va såååå søøøøøøøøøt. Men bittelitt trang når æ sitter. Men det lever æ mæ!

- Æ reiser hjem om en uke og da ska æ få være med familien min, ayla og æ ska ringe Aileen!

- Æ har gode venna. Veldig gode venna som passer på mæ in times of need.

æ ska aldri slutte å smile

det ordner sæ til jul

Når æ e ferdig, ska æ slutte å torturere mæ skjøl, men slette alle bevis og aldri gjøre nokka så dumt igjen de dagan æ e syk!

skjøl om æ smiler. masse også ska æ aldri smile mer, æ ska tenke på det amalie sier, som alltid e så fornuftig og huske på at det ordner sæ til jul! alltid!

Til dæ, Katrine

Tusen takk for at du va der for mæ i helga, og at du ikke, ja, du vet... Du e bæst! Gudan vet kor æ haddde vært i verden uten dæ altså! Det tør hvert fall ikke æ tenke så fryktelig mye på. Æ trur hvert fall aldri æ kommer til å få takka dæ nok!

hahhaha, du e søt! missu

nu har vinteren kommet

Vinteren i finnmark e spesiell. Æ har nesten bare minna om hvite vintra med snø som rekker opp til langt over knærne. Lange mørke daga og spraking fra peisen. Det e kanskje klisje, men det e no av det beste med vinteren.
Nu e vi i november, og for oss kom vinteren allerede i september. Snøen la sæ på bakken og æ og Kristine og Oda konkluderte med at nu har snøen kommet for å bli. Så feil kan man altså ta. Dagen etterpå va snøen så borte at det va nesten ikke no tegn på at den hadde vært der. Og i oktober va været bare en eneste vingle-petter mellom høst og vinter. Hvert år e det samme prosedyra, "nu har vinteren kommet", sier vi å tar fram ullskjeff og votta og boblejakkan med ekstra store bobler i og tuller oss inn mens vi ler av søringan som nesten detter om av panikk når det ligger et lite lag med snø på bakken, men før vi vet ordet av det har snøen forsvunnet like fort som den kom. Og det her gjentar vi ca 5 gang før vinteren faktisk dukker opp.
Men i helga når snøen kom, og æ så sola skinne gjennom vinduet mitt og trærne glinsa hvitt, va æ sikker på at nu hadde vinteren kommet. Men som finnmarkinga flest lærer æ aldri av mine feil. Og i dag da æ gikk til skolen va det jaggu mæ blitt høst... igjen.

Klage!

Nænænæ! Nu sitter æ i senga mi og æ har ont i min mage. Derfor blir det her et sånt der klageinnlegg. Fordi det e det eneste æ gjør akkurat nuh trur æ! Æ klager! det sier amalie og det sier pappa! og æ antar at sia dem kjenner mæ så godt dem gjør så har dem vel rett. Vel, da tenker æ at æ tar den fult ut og rett og slett setter ord på kor ont æ har i magen akkurat nu! akkurat nu har æ så ont i magen at æ dør! Takk for mæ!