den her uka så jo ut som den skulle ta tidenes vending, posetiv og happy helg. Fornye kreftan. Men æ antar nån gang tar man bare feil. Planen va og skrive det happye innlegge på mandag om kor fantastisk artig æ har hatt det den her helga. men hey... ting snur.
Som de aller fleste vet flytta æ ut for cirka 5 måneder sia. Æ har aldri hatt den der
"wow, nu har æ faktisk flytta ut" - følelsen, for æ forberedte mæ mentalt lenge før æ faktisk flytta ut. æ kom hjem i går og da æ la mæ sa æ til mamma;
"vekk mæ 11, æ har en avtale med Aileen"... men så klart glemte kvinnemenneske mæ fullstendig av.
Hyggelig... men æ blei ikke sint da, æ bare surmulte ett lite øyeblikk så gikk det over.
Æ dro til Aileen i 7-tia og æ blei der til for kort tid sia. Og æ må innrømme æ stussa egentlig litt over at dem ikke ringte mæ hjem da æ vandra hjem i mørket og og frøys litt på låran. Men æ æ antok dem ikke hadde lagt sæ enda ellerno. Merkelig nok sia klokka faktisk va halv 2.
Da æ kom i synsviddet av huset mitt fant æ det svært merkelig at lysan på kjøkkenet va slått av. Hvis dem ikke hadde lagt sæ ville det jo vært logisk at dem va på? Æ gikk opp trappa å rista i dørhåndtaket og til min
store overaskelse, va den låst. Æ tenkte;
"jaha.." og ringte pappa sin mobil, æ hørte den ganske fint ringe innefra stua og til tross for at æ ringte rimelig lenge va det ingen som kom å tok den. Æ ringte hustelefonen, fast bestemt på at æ ikke kom til å legge på før dem tok den. Og det ringte mange gang før det blei liv. Æ hørte en søvnig stemme si: "Hallo.." og æ svarte rimelig surt;
"Kan du låse opp, eller?" og plutselig demrer det for pappa, han går fra kjempe trøtt til lysvåken;
"Åå.. Herrigud, Enya, æ glemte dæ helt utav.."Yeah... koselig å være hjemme. Æ antar du kan si at nu har det hvert fall gått opp for familien min at æ ikke lenger bor her. Det blir vel en vane når æ ikke e hjemme, men æ sku virkelig ønske dem huska på mæ når æ faktisk va det...
For æ savner det - å være hjemme.
kall mæ en syter, det e trist og det e min blogg og da syter æ om akkurat ka æ vil. Så det så.
- Enyayo