Jeg sa; vi leker mitt skip er lastet med

Og det gjorde vi.
Og heidundra som vi lekte. På det meste var vi sju stykker som satt i fellesstua med fornuftige og ufornuftige ting å laste skipet med. Mia, Mari, Emil, Hans Martin, Joachim, Robert og meg. Mahah! Det er noe av det artigste jeg har vært med på på lenge. Til tross for at både Joachim og Robert trakk seg ganske tidlig.
Æsj, jeg vil ikke flytte herfra. Men det er fortsatt en uke og fem dager igjen til det og you just gotta make the most of it.

Little piece of home little piece I know, please don't let me go

endelig sommer

tenkte jeg for en uke siden da jeg og Mia og Ann-Kristin var på toppen av hoppbakken og dette var det vi så.

for en dum ting å tenke, tenkte jeg i dag når jeg sto opp etter en powernap i to timer og så dette været;

Snø i Juni, what's up with that?

Shotgun

Shoutgun

tanker som står stille

ingenting kan høres

skrik som blir borte

gjemt langt inne i sjela

Shotgun

liv som kveles

liv som formes

Shotgun

Natt som blekner

mens Shotgun kveles langt

langt inne i sjela
Stille blir det når alt er over
og sola atter en gang går ned
og Shotgun ropes mot himmelen igjen

"Jeg melder meg på farmen for å finne den store kjærligheten"

En sen søndagskveld spør Mia meg; Ska vi bli modella for Loreal? Nei svarer jo så klart jeg. Men neida, Mia måtte så klart melde meg på. Jeg finner ut at for å ta hevn melder jeg henne på farmen, (en smule inspirert av mcflyerne som meldte Katrine på farmen hihi) noe jeg vil si er en mye mer realistisk siden man må bare være høy og pen for å være modell, noe jeg slettes ikke er. Så hvem vet, kanskje vi ser både Katrine og Mia på farmen til høsten. Slik ser Mia's søknadsskjema for farmen ut. Jeg døde av latter når jeg skreiv den.

- enyayo

Karakterpes.

Karakterer er no pes. Hvorfor kan man ikke bare få bestått eller ikke bestått? Det er beyond me altså. Heldigvis er det snart sommerferie, takk gud for at disse dagene har gått fortere enn de gjorde i fjor. Heldigvis er Mai snart over, ny månede, nye muligheter. I dag i matten var jeg rågod, følte bare at jeg måtte dele det med dere. For det beste med hele mattetimen var når Morten og jeg skulle gjøre oppgave 2, og jeg setter i gang med ett ørlite håp om at jeg får det til, når jeg er halveis uti spør jeg Morten om han får til, for jeg kan høre at han ikke skribler halvparten like aktivt som meg. Svaret hannes fikk meg til å smile som en ost en kald og våt vinterdag; Nei, æ e ble så facinert av å se på dæ gjøre det. Jeg ble ikke stolt, nada. Men nå er snart alle årsprøver ferdig, og da er det bare å håpe man ikke kommer opp i eksamen, for da er det *hallelujah* sommerferieee

KIWI < 3

- enyayo

One for the radio

Det er en bra sang. Altså, har du ikke hørt den foreslår jeg at du trykker her. Liksom, greit at den er råbra på cden og mp3versjonen, bla bla bla. Det som er interesant her er at den er fy fader så bra som acoustic versjon. Mye bedre enn den orginale, men de som kjenner meg vet at jeg er svak for acoustiske versjoner, kjenner du meg ikke vet du det nå ;) Jeg hørte på den i dag når jeg trena, og det var bare ett par linjer som jeg aldri har innsett den ordentlige meninga til før akkurat i dag, og den ene linja som bare slo meg som fullstendig genial var denne her; So here's to the liars who dream and conspire against the admires, we hope you drop dead. Rett fra hjerte lissm. Og jeg har så lyst å få det printa på en tskjorte eller button ellerno, og hver gang folk bare; uuu, mcfly *negativ, sarkastisk tone. jepp jeg har spesielt Morten og Andreas Martin i tankene* Så kan jeg bare si; se her, mcfly dedikerer en hel fuckings linje til dere. Det gjør nok ikke noen av deres band til dere! DROP DEAD!
så kan jeg le, ondskapsfult, høyt... inni meg! Mwoahhah!
Men Ja, sangen er uffattelig bra, syns jeg. Mye bedre enn den får creds for! Den har blitt A-lista tross alt!

*her skulle det være ett bilde av one for the radio sitate fra Tom, som var i the mail on sunday, men jeg fant det ikke*

- enyayo

Pappa's peugeot

For 8 dager siden, var det søndag 17. Mai. Og det at det var Norges nasjonal dag er lite interesant. Nei - det som er interesant er at på søndag 17. mai 09 satte jeg meg bak rattet til pappas peugeot (som jeg faktisk var nødt å google for å finne ut hvordan man skreiv) og kjørte. Vel den aller første gangen gikk jo teknisk sett ikke så bra, men den 3. gangen tror jeg det gikk ganske bra. Og på lørdag 23. mai, 6 dager etterpå, kjørte jeg hele veien fra huset mitt hele veien til Mille sitt hus. Og dere som vet hvor jeg bor og hvor Mille bor vet at det er ett stykke, særlig fordi man må ned mot byen hvor det er trafikk. Jeg er stolt som en hane. McFly dvden venta på meg i Alta, jeg døde litt. den var så bra. Men det var en del småting som jeg ikke fikk ut av hodet når jeg sammenligna med min, jepp min, egen konsert. Men jeg skal ikke utale meg om det for det kan jo faktisk hende jeg husker feil rett og slett, derfor har jeg spurt Ida for å få en ganske nøytral *kremt* sin mening.

Enya: DEM KOMMER HIT, DEM KOMMER HIT
Ida: Neeei... trur du?
Amalie: Neeeei! dem ska sikkert bare fly over publikum også fly tilbake igjen.

- enyaayo