I still can't walk

Maybe that is not too bad. You know.. Someone who can only crawl, can not stumble
fine ord fra hjertesyke Dustin i Tyskland.
Jeg har vært i havøysund, ikke honningsvåg, på kaotika konsert, det var gøy. Med kaotika tshortene på og en buss som... tja, hva kan jeg si? gikk minst hundre km/t, SÆRLIG i oppoverbakker, så har det vært en kjempe fin tur. Og de gutta der er så flinke at bare bæsj. Morten fikk drømmestipend for sitt talent på den klassiske gitaren og er utnevnt til drømmegutten vårs ^^
Vil bare nevne at fairytale coveringa til kaotikaerne var genialt og de burde fått en pris for det.

Drømmeguttenhjerte

Vi kaotika fans har så kule tshorter.

A picture

A picture: 

A Picture of you being very drunk (not really)

A picture of you in a birthdayparty

A picture of you making a goofy face at the camera

A picture of you truly being yourself

A picture of you being ridiculous

A picture of you showing off a new haircut/color

A picture of a time in your life that`s over, but you wish it wasn`t

A picture of a time in your life that`s over, and you couldn`t be more thankful that it is

A picture of you with someone you love

A picture that describes how you`d like to spend every day

A picture that makes your heart hurt

A picture that makes your heart smile

A picture of one of the best nights of your life

understimated?

Sometimes I feel very underestimated. The things I do for others doesn't really matter to them, like they're something that would never count. It's unimportant to them. It's something anyone would do. I was simply "lucky" to get the "job"
I feel like I'm not appriciated enough, and even if it's a stupid thing to say I feel that way.
I feel like I'm in the way and that I'm never useful for anything at all. But I guess that without that feeling, I would never truly appriciate it when someone actually does appriciate me. And missunderstand me correctly, I know that the people around appriciate me and care about me but sometimes I get lost in my own thoughts about that. But anywhozzle, I think that if you read this you should tell 1 person or 2 or 3, how many you like that you love them, because that could make their day.
I told my dad.

Jeg sa; vi leker mitt skip er lastet med

Og det gjorde vi.
Og heidundra som vi lekte. På det meste var vi sju stykker som satt i fellesstua med fornuftige og ufornuftige ting å laste skipet med. Mia, Mari, Emil, Hans Martin, Joachim, Robert og meg. Mahah! Det er noe av det artigste jeg har vært med på på lenge. Til tross for at både Joachim og Robert trakk seg ganske tidlig.
Æsj, jeg vil ikke flytte herfra. Men det er fortsatt en uke og fem dager igjen til det og you just gotta make the most of it.

Little piece of home little piece I know, please don't let me go

endelig sommer

tenkte jeg for en uke siden da jeg og Mia og Ann-Kristin var på toppen av hoppbakken og dette var det vi så.

for en dum ting å tenke, tenkte jeg i dag når jeg sto opp etter en powernap i to timer og så dette været;

Snø i Juni, what's up with that?

Shotgun

Shoutgun

tanker som står stille

ingenting kan høres

skrik som blir borte

gjemt langt inne i sjela

Shotgun

liv som kveles

liv som formes

Shotgun

Natt som blekner

mens Shotgun kveles langt

langt inne i sjela
Stille blir det når alt er over
og sola atter en gang går ned
og Shotgun ropes mot himmelen igjen

"Jeg melder meg på farmen for å finne den store kjærligheten"

En sen søndagskveld spør Mia meg; Ska vi bli modella for Loreal? Nei svarer jo så klart jeg. Men neida, Mia måtte så klart melde meg på. Jeg finner ut at for å ta hevn melder jeg henne på farmen, (en smule inspirert av mcflyerne som meldte Katrine på farmen hihi) noe jeg vil si er en mye mer realistisk siden man må bare være høy og pen for å være modell, noe jeg slettes ikke er. Så hvem vet, kanskje vi ser både Katrine og Mia på farmen til høsten. Slik ser Mia's søknadsskjema for farmen ut. Jeg døde av latter når jeg skreiv den.

- enyayo