The End

Æ har bynt å skrive blogg igjen. Ikke at æ va så saklig aktiv sist gang. Men æ fikk sånn der nu nettopp at æ måtte skrive. Også tenkte æ først på dagboka på nettby, men så bare... gah, det blei så dumt liksom! Æ tipper i grunn at ingen leser bloggen min, men det e greit, for æ trur det e mer for min egen del.

Æ liker ikke slutta! På bøker liksom. Særlig bøker som æ liker skikkelig godt. For da e det gjerne sånn at æ ikke liker slutten og at det e trist at det e slutt, for man blir jo faktisk glad i de her folkan og tingan man leser om. Da e det som nån du har blitt skikkelig godt kjent med slo opp med dæ, eller døde ellerno. Det føles litt tomt innvendig på en måte. Du har jo godt gjennom ting med de her folkan. Opptura og nedtura. Også bare poff! No more no more!
Æ har akkurat lest ferdig Sandor slash Ida av Sara Kaderfors. Æ va i Larvik i forrige uke, og på veien hjem tenkte æ å kjøpe mæ en bok så æ hadde no å lese på flyet. Æ leste på baksida at det handla om Sandor som ble mobba og dansa og ida som va populær og festa og drakk, likevel va dem begge i samme situasjon. Dem va ensom. Også fant dem hverandre på ett sånt chatrom vettu. Og æ bare: Damn! Det e jo sånn her æ og Idamin ble kjent. (bare at det va æ som va litt aleina) Så da måtte æ sååklart kjøpe boka. Æ likte den. Virkelig likte den utrolig godt. Satt gjennom hele boka og bare.. GAH! Men så kom slutten, KLISJE SLUTTEN! Og det gjorde så æ ikke likte boka. Og det va synd, for den boka... ja, den va farlig bra. Men sånn e det egentlig med de fleste bøker og de fleste skriverier. It just made me a bit sad. Men ja, æ likte boka, men ikke slutten. Vannskeliog å forklare. MEn æ måtte bare skrive det ned. For det gjorde mæ så frustrert. Ha en fin helg! :)

Enya
I do believe in faries. I do, I do!