Men frustrasjonen spiser mæ opp innenfra, den tærer på innvollan mine før den sakte men sikkert knuser beinan mine en for en. Æ pakker som en gærn ost. Prøver å få med mæ alt tilbake til Alta *spy* Okei, ikke missforstå, æ elsker klassen min og folkan på internate. Men nu har æ vært hjemme en uke og æ trur savnet blei størst nu, når æ forstår ka æ går glipp av, ikke bare de der uffattelige samtalen til mæ og katrine på msn, *fnis* men også en hel andre ting som middag, hver dag. Og når æ sitter her å pakker i mørkets mulm finner æ svarten mæ ikke buksa mi. Den har vært borte sia jula, og den befinner sæ ikke i Alta, med mindre nån har stjælt dne nokka som e lite trolig i grunn. Æ mener gutta ekke SÅ tynn i livet. Men æ antar den tanken slo mæ ikke før det faktisk va nån som hadde gått inn i en vaskemaskin som sto på og tok klær derfra. Men buksa va jo ikke merkebukse og ikke no spesiell på nån slags måte (bortsett fra at den va syyyykt behaglig og ha på sæ og va så sinnsjukt kul) Men æ har vært sikker på at den må ha vært hjemme, men det virker jo ikke som om den e her heller. Den e ingenstess. Æ skjønner det bare ikke, æ e tusen milliona sikker på at æ ike glemte den i England, og dessuten måtte vel nån ha tatt beskjed med oss om nån hadde funnet den, som om den kunne vært Tim eller Andrew passer den. HAH! Det e yndlingsbuksami, og den e uerstattelig. Den blei kjøpt på Dubai på verdens største kjøpesenter. Men uansett... Buksa mi?! Æ savner dæ.
- Enyayo
Har du sett buksa mi?
2 kommentarer:
Æ kjenne den savnfølelsen.. Det blir bra å komme tilbake til Alta igjen, men gud kor æ savne å bare være i Havøysund!
Æ håpe du finn buksa di igjen *kryssefingran*
jepp.. jeg har sett den.. for jeg var der da det bilde blei tatt! *glis*
Legg inn en kommentar