mandag 16. mars 2009

Døden

Døden, den skremmer mæ litt merker æ. Men det som skremmer mæ mest ekke det at æ ska dø, det kan æ akseptere, men æ liker ikke tanken på at dem æ e glad i ska dø. Det syns æ blir å dra den litt langt. Særlig når bekymringer som om æ får vite det eller ikke klarer å snike sæ inn i hodet mitt. Da blir æ redd, da e det fint æ har gode venna som roer mæ ned!
Det e rart korsen ironien finner sin plass blant skolebøker og lekser og matpakker og franske adjektiv bøying. Da e det virkelig ironisk, og rød i kinnan stabler man sæ videre.
Æ trur det e no av sjebnens ironi, som izma ville sagt det.
I første time i dag hadde vi naturfag, vi sku debatere fornybar og ikke fornybare energi kilder. Kristine hadde vindkraft og fikk litt refs for at dem va stygge og se på, lagde mye bråk og at dem tok opp mye plass. Ho argumenterte med at det bare va sama som klaga på det.
Så kommer det fra Roy-Arild: bølgekraft e faktisk veldig bra, for det kan man plassere kor det ikke e nån folk og saman har ingenting i mot det. Du kan tro æ flirte. Det va en gøy naturfags time.

- enyayo
10. æ ska slutte å syns synd på mæ skjøl

4 kommentarer:

Kristine sa...

Ja, her i Finnmark må vi ta hensyn til saman.
Det siste æ hørte va at man ikke får lov til å gå tur i fjellan i Hammerfest ;)

fjertrud sa...

Nu e d ikke bare saman som ikke like de derre maskinan på fjelle i Havøysund, fuglan også! Fuglan like heller ikke vindmølla. Ihvertfall like ikke folkan som like fuglan det.
Fuglan og Saman men ikke torsken.

Karina sa...

Du skriv så bra, Enya! Tusen takk for kommentar, forresten.
Huske en gang for mange år sia, når i begynte å lure skikkelig på ka døden egentlig va for nokka. Kor folk forsvant hen når vi ikke lenger kunne være sammen med dem. Og når mamma begynte å forklare blei i kjemperedd og grått heile natta. Men tanken e ikke på langt nær så skummel enda... Eller, som du si, tanken på å miste dem nærmeste e verre...

Signe (Hilda) sa...

Enja du enja. Du har så rett. Døden har alltid skremt meg, men alle må jo dø engang. Eller var det ikke så med alle fuglene? og de menneskene som kommer etter oss.