Savn

Dagan mine består mye av savn. Savn til venner, bestevenner, familie, sommer, konserter - ja i det store og hele ganske mye savn. Og til tross for at det gjør ont og kan få tåran til å presse på, e det viktig med savn, for det får dæ til å sette mer pris på det du har når du har det.
Æ håper seriøst alt går til høst, for da får veffal æ og Mays være masse sammen til høsten! I wanna! Uansett, å savne nån e litt fint men også veldig ont. Men det e det som gjør alt så spesielt, at man ikke kan bare ta katti man vil. Men en ting som gjør at æ vil skrive om det her, va egentlig for at til neste år så e det en ekstra person æ kommer til å savne mye. Mye... veldig. Sånn at det gjør ont.
Og savner man nån så det gjør ont, eller vet at ja, snart, ja da blir det savn så det gjør ont. Ja da hjelper det med gode venner og brownies og sjokolade og epler og en god bok. Akkurat nu bynner virkelig ting å klaffe, håper bare hodet mitt kan sort itself out.



Æ har forressten blitt utfordra av Ida, here it goes...
gidder ikke gjøre det. Unnskyld Ida :(

gonaatt

Thnaaaa

- enyayo