Vinteren i finnmark e spesiell. Æ har nesten bare minna om hvite vintra med snø som rekker opp til langt over knærne. Lange mørke daga og spraking fra peisen. Det e kanskje klisje, men det e no av det beste med vinteren.
Nu e vi i november, og for oss kom vinteren allerede i september. Snøen la sæ på bakken og æ og Kristine og Oda konkluderte med at nu har snøen kommet for å bli. Så feil kan man altså ta. Dagen etterpå va snøen så borte at det va nesten ikke no tegn på at den hadde vært der. Og i oktober va været bare en eneste vingle-petter mellom høst og vinter. Hvert år e det samme prosedyra, "nu har vinteren kommet", sier vi å tar fram ullskjeff og votta og boblejakkan med ekstra store bobler i og tuller oss inn mens vi ler av søringan som nesten detter om av panikk når det ligger et lite lag med snø på bakken, men før vi vet ordet av det har snøen forsvunnet like fort som den kom. Og det her gjentar vi ca 5 gang før vinteren faktisk dukker opp.
Men i helga når snøen kom, og æ så sola skinne gjennom vinduet mitt og trærne glinsa hvitt, va æ sikker på at nu hadde vinteren kommet. Men som finnmarkinga flest lærer æ aldri av mine feil. Og i dag da æ gikk til skolen va det jaggu mæ blitt høst... igjen.
5 kommentarer:
haha! finnmarkinger ass.. lærer aldri!
æ like det her altså! typisk oss ^^
snø <3
her får de panikk om det faller noen snøflak
ikkesant, folkehøgskole må man liksom på. Jeg tenker sånn hvertfall. i knoow, jaktprøve...weird! Menmen..Å det er så kjedelig når snøen kommer og går...kan den ikke bare komme og BLI!! det er finest! :D
neste gang det kommer snø, så blir den. Nu e bakken frossen, HELT frossen. æ e sikker! :D og æ saa jo de andre gangan at den kom til å gå bort :D lær av tyskeren, Enya! Finnmarkinger lærer aldrig ;D
Legg inn en kommentar