Til Gjertrud!

Det her innlegget, som tittelen sier e til Gjertrud. Min kjære rødtopp av en klassekamerat, som har en hest som e veldig stor. Akkurat nu sitter ho vesiden av mæ og kaster viskelær på Signe og Eirin og ler som en hamster (faktisk) hver gang ho gjør det. Ho spiller fiolin og kontrabass (som ho bynte å lære i fjor, dægen døtte ho e dyktig) og piano, bedre enn mæ uansett ka du sier. Ho får dagen til å lyse på de mørkeste vinterdaga når ho smiler med alle tennerne og det ser ut som at ansiktet hennes skal sprekke. hahaha! Og nu har vi blitt firhendige mestera, eine nacht in venedig naila vi og nu e det Der Waffenschmied som står får tur. Æ gleder mæ! :D