tanker om framtida

Framtida e stor og fjern og langt vekk. Likevel banker den på døra hver gang nån spør mæ om æ har tenkt no særlig på ka æ vil bli når æ blir stor. Nei, svarer æ som oftest da. Men det betyr jo ikke at æ ikke har tenkt på det. Klart har æ tenkt på det. Klart har æ drømt om det, og klart har æ ambisjona. Æ bare orker ikke å dele det, for æ vet at som oftest får æ negative responsa. "Det e jo veldig urealistisk, koffår ikke heller satse på legeyrket?" hahahha! Mæ? I legeyrket? kan du ikke bare se det for dæ? Nei... trur ikke det du. Heldigvis har æ en søster som e veldig klok og motiveranes og som ikke sier at nokka e urealistisk og at man alltid må prøve.

Ayla sier: Folkehøgskole!
æ sier: Ja!
Ayla sier: etter det, høgskole, studier?
æ sier: Kanskje det ja.
æ tenker: Studier? No way!

Framtida kan gå å legge sæ. Æ liker nutida!

Trøndera e rar

Altså, æ vil bare si at det her e første gang æ e i trondheim, og ja, da æ kom ut i arrival hallen på flyplassen va min første tanke om trøndera "Trøndera e rar"

Dem e det, det e farlig sant. Det sto fire damer der, ho ene hadde tatt fly med mæ nedover. De tre andre va alle kledd i sånn der bondedress alle bondan har på jakten på kjærleika. Ho ene hadde på sæ sånn svær russisk hat som va sånn stor og rund, ho andre på sæ en liten caps, kor ho hadde gjømt alt håret sitt oppi, også va det sånn der ferdig festa hår inni den capsen, og ho hadde på sæ alt for store brilla. Æ husker ikke korsen ho tredje dama så ut. Dem flirte og flirte, og dem flirte høyt, og æ måtte jo le litt, for det va litt komisk. Det va mitt første møte med trøndera i trondheim, etter det fikk æ erfare at trøndera egentlig e veldig lik mange andre nordmenn som æ har møtt i mitt liv; dem har fjortissa, dem og!

I går va æ og ayla å shoppa og æ shoppa for den svimlende summen 555,5,- hahha! OYES! kem e kulest i verden kanskje?