E det dumt av mæ å si at æ gruer mæ til å dra til helsesøstra på mandag? Selvfølgelig må æ dra. Nu har det plagd mæ i over en månede og vel så det, æ kan ikke ikke gjøre nokka med det. Men æ e redd.
Redd for ka æ kommer til å få høre, om det e nokka alvorlig. Redd for at æ må si ting æ ikke vil si. Redd for at ho ska si ting æ ikke vil høre. Redd for at ho ska se ting æ ikke vil vise. Æ e bare generelt redd. Men æ må jo gjøre det, æ har lovt både pappa og Kristine det, and I am a man of my word. Dessuten bynner det her å gå så sykt utover humøret mitt at æ bare snapper til alt og alle. Det føles hvertfall veldig sånn.
Nu har æ også bynt å skulke første time for å sove. Okei. Så, æ har gjort det to daga, men det har så lett for å bare bli en vane, drite i første time liksom. Det e ikke bra.
For æ e så redd for at æ ikke ska klare det her året allerede nok som det e, også ska æ bynne å skulke første time hver dag. Du ber jo om å gjør det vanskelig. Nei, nei, nei, nei. Nu trur æ ingenting kan hjelpe. Bortsett fra kanskje å høre Amalie sin stemme som sier betrygganes: Herregud Enya, det ordner sæ jo, du bekymrer dæ alt for mye. Også ler ho når ho tenker over det æ har fortalt ho av de to siste ukans hendelser. Gud æ savner den jenta.
Da har du som har gidda å lest alt det her fått et innblikk i hodet mitt. Men ikke hele bildet. Så da kan æ jo spørre dæ, når du ikke får sove, Ka gjør du?
- Soverforliteenya
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar